Det er ofte de uformelle private investorer som bidrar med den første eksterne risiko kapital. Etter at gründeren eller gründerteamet har identifisert en forretningsmulighet og har brukt opp egne midler henvender de seg til disse frø kapitalistene for risikokapital. Uten englene ville mange nyetablerte bedrifter ganske enkelt tørke inn.

Rasmus Falck

Å investere i slike tidlig fase bedrifter er krevende. I startfasen til et nytt vågestykke er det store muligheter for å mislykkes. Forretningsmodellen, kunderelasjoner, nøkkelmedarbeidere, ja til og med produktet kan måtte endres vesentlig. Med slik usikkerhet og risiko gjør business angels vesentlige kapitalbidrag med det håp at de kan bidra til spennende nye bedrifter, som på sikt kan gi økonomisk vekst, samtidig som de gir investorene en tilfredsstillende avkastning.

Mest tap
I følge undersøkelsen er det stor risiko i forbindelse med slike investeringer. Hele 56 prosent av investeringene ender med at investor taper sine penger. På den annen side genererte 9 prosent av investeringene mer enn ti ganger det investerte beløp. Disse ni prosent representerte nesten 80 prosent av den samlede avkastning.

Over halvparten av investeringene var i tidlig fase. Englene som selv har entreprenørskapserfaring gjør det bedre enn de som ikke har slik erfaring. De som hadde bransjeerfaring gjorde det også bedre. De som foretok i hvert fall litt (20 timer) ”due dilligence” like så.

Skatteinsentiver var av betydning. 80 prosent av de private investorene hadde benyttet seg av ”the Enterprise Investment Scheme” i hvert fall en gang. 57 prosent av de totale investeringer falt inn under ordningen. I følge investorene hadde ikke 24 prosent av investeringene funnet sted uten skatteinsentiver. I gjennomsnitt tok det tre år før en investering var mislykket og det tok seks år før man var over kneika. Det gjennomsnittlige investeringsbeløp var 42.000 pund. De fleste business angels foretrekker å investere i nærheten av der de bor.

Øk skatteinsentivet
Business angels er den viktigste finansieringskilde for nyetablerte vekstbedrifter inkludert knoppskyting fra universitetene. De tar ofte betydelig oppstart og utviklingsrisiko før venture fondene finner det riktig å investere. Englene bidrar med en helt vital kick-start av nye innovative bedrifter både når det gjelder kapital og ferdigheter i bedriftsbygging.

Forskerne påpeker at det er av stor betydning at flere potensielle business angels investerer.  Spesielt i dagens situasjon er det behov for å få dyrket fram morgendagens vekstbedrifter. Dette vil også sikre en strøm av innovative bedrifter som venture fondene på et senere stadium kan investere i etter hvert som nyetablereren trenger ytterliggere kapital.

Med dagens ”Enterprise Investment Scheme” får kompetente private investorer, som investerer i mindre bedrifter, 20 prosent skattelette for investeringer opp til en million kroner årlig. Det forutsettes at investoren eier aksjen i minimum tre år. Forskerne foreslår å øke satsen til 30 prosent for investeringer i tidlig fase med begrunnelse den høye risiko. Forskerne foreslår også en kampanje i den hensikt å få flere engler på banen!

Etablering av nye vekstbedrifter gir arbeidsplasser. Nettopp dagens økonomiske situasjon krever at vi legger forholdene til rette for de ufødte bedriftene vi skal leve av i fremtiden.

Kunnskapsrike innvandrere kan være en kilde til entreprenørskap og innovasjon. I Silicon Valley er det minst en innvandrer på gründerteamet i over halvparten av de nyetablerte kunnskapsbedriftene. Utenlandsfødte representerer om lag 10 prosent av den arbeidende befolkning. Allikevel representerer de 25 prosent av antall vitenskapsmenn og ingeniører og nesten 50 prosent av doktorgradene. De har bidratt eksepsjonelt målt i antall Nobel Priser. På enkelte ingeniør høyskoler er fire femtedeler av doktorgradstudentene fra utlandet. Det påstås at universitetenes patent søknader korrelerer med antall utlendinger.

Her hjemme er det ikke uvanlig at de nye kunnskapsbedriftene har mange internasjonale talenter i staben. Et eksempel på dette er nettleser selskapet Opera Software med 55 nasjonaliteter blant sine 350 ansatte.

Mangfold ikke alltid riktig
En gruppe som er sammensatt av personer med ulik bakgrunn vil utfordre en problemstilling fra flere sider. Følgelig er det større sannsynlighet for at man finner en god løsning. Mangfold kan resultere i nyskaping. Det er imidlertid ikke vesentlig eller noen garanti for at innovasjon oppstår. Flere innovative land, som har blant de høyeste andeler patenter i verden, slik som Syd-Korea og Finland kjennetegnes av liten innvandring og en homogen befolkning.

Mangfold gir fordeler, men også kostnader. Det kan hindre innovasjon, men kan også bidra påpekes det i et nylig utarbeidet notat fra den London baserte tankesmien NESTA.

Det tar tid før mangfold gir resultater. En utenlandsk undersøkelse viser at mangfold gir økt kreativitet og fungerer bedre det lengre teamet arbeider sammen. Fordelen ved homogene grupper er at de finner det lettere å handle raskt. Kostnadene i forbindelse med homogene grupper er langt lavere i starten. Men over tid blir de heterogene grupper mer effektive etter som de lærer seg å samarbeide og utnytte deltagernes ulike ferdigheter og synspunkter.

Mangfold må ledes riktigDet er imidlertid ikke bare et spørsmål om tid og tålmodighet. Undersøkelser viser at i halvparten av de kulturelt heterogene gruppene ble det redusert interaksjon mellom deltagerne. Større konflikter med hensyn til løsning av oppgaven, redusert samarbeid, samhørighet og engasjement. Mangfold må ledes riktig for å sikre seg gevinstene.

Det gir ikke uttelling om ikke ulike ideer bringes sammen. I et lokalsamfunn der de ulike grupper lever atskilt fra hverandre blir det ikke kreativt. Folk med ulike ideer må finne måter å treffe hverandre på og kommunisere.

Det er en utfordring å koordinere ulikheter. Feilkommunikasjon og misforståelser er vanligere, særlig dersom ikke alle snakker samme språk flytende. Nyskaping følger ofte av kombinasjoner av ulike ideer. Dersom deltagerne i et team ikke kan kommunisere blir det vanskelig for dem å dele ideer. Ofte blir det også vanskeligere å enes om en felles retning.

Ulikt sammensatte grupper er innovative bare når de opplever et sterkt fellesskap, som felles mål, verdier, språk, prosesser eller identitet. Når mangfold ikke har slikt lim kan resultatet bli lite innovasjon, men også føre til konflikter og underminere tilliten som er en forutsetning for nytenkning.

Innvandring bidrar til kulturelt mangfold. Dette kan være verdifullt i et samfunn som står overfor kompliserte utfordringer der det er behov for kreative løsninger. Mangfold bidrar med ytterliggere verktøy, ferdigheter og synspunkter som kan brukes til å løse utfordringene.

I bedrifter hvor kreativitet og nyskaping gir stor avkastning vil man virkelig få resultater av mangfold.

Hvordan komme videre?
Vi vet for lite om hvordan innvandringsmønsteret påvirker innovasjon. For å kunne drøfte temaet trenger vi økt kunnskap. Mye av vår fremtidige velferd er avhengig av innovasjon. Det mer vi blir avhengig av innovasjon fra kreative bysamfunn det mer vil vi trenge innvandrere som kan bidra. Dette stiller krav til vår evne til å absorbere påvirkningen fra innvandrerne. Et punkt basert innvandrer system (som i Canada) i den hensikt å bare slippe inn fagfolk som er verdifulle i en tradisjonell vitenskapelig og teknologidreven innovasjon kan vise seg å være feil i en økonomi, som Storbritannia, som er avhengig av mer skjult innovasjon som i kultur, underholdning, mote, design og finans.

Kanskje det ville være nyttigere å fokusere på hva slags mangfold vi ønsker fellesskapet trenger for å dele felles mål og verdier, felles prosedyre for hva som er ”fair” behandling samt nødvendige prosesser og møte plasser der ideer kan deles og kulturer utveksles.

Et mangfoldig samfunn blir kreativt i skjæringspunktene der ulike ideer og kulturer mingler og blandes. Innvandring vil bidra til innovasjon bare når man samtidig har en politikk som promoverer samhandling og integrering. Språk er kritisk.

Vi har muligheten til å tiltrekke oss innvandrere og integrere det de kan bidra med. Dette ville gjøre oss rikere, mer kreative og innovative. For samfunnet i sin helhet vil vi i stadig større grad være avhengig av innovasjon. Innvandrerne vil kunne bli en vesentlig kilde til økt dynamikk.

EU rangerer innovasjonsklimaet i en rekke land. Også USA er med i det European Innovation Scoreboard (EIS). En konkret utfordring for oss er at i oljesektoren registreres ikke brorparten av utviklingsarbeidet som FoU fordi det defineres som for nært de daglige gjøremål. Slik innovasjon i oljesektoren er helt vesentlig for Norge.

OECD har arbeidet med å forbedre definisjonen av innovasjon i den såkalte Oslo Manualen. Fra å ha et smalt fokus på teknologi inkluderer definisjonen nå også innovasjon i tjenestesektoren og i bransjer med lav teknologi.

Tradisjonelt brukes investeringer i FoU som en indikator på innovasjon. I følge nylig gjennomførte undersøkelser representerer disse investeringene imidlertid bare 11 prosent av de totale investeringer i innovasjon. Det er det britiske National Endowment for Science, Technology and the Arts (NESTA) som har kommet frem til dette. Det er stort behov for et godt mål på innovasjon. Det vanligste og mest aksepterte mål på innovasjon relaterer seg imidlertid fortsatt til den lineære modell som tar utgangspunkt i vitenskapelig forskning og teknologi tilpasset industrien. Det som gjelder er investeringer i FoU, antall patenter og antall nyutdannede forskere og teknologer.

Storbritannia viser vei.
Ideen om å etablere en egen ”Innovation Index” ble foreslått i Storbritannia allerede i 1994 av innovasjonsenheten i Industri og handelsdepartementet. Først i 2008 i dokumentet ”Innovation Nation” fikk imidlertid NESTA i oppgave å utvikle en ny indeks basert på en bred definisjon av innovasjon. For folk som bryr seg om fremtidsutsiktene for økonomien er denne indeksen like viktig som konsumprisindeksen.

Hittil har debatten i England vært fokusert på investeringer i forskning og utvikling (FoU). Dette vil fortsatt være viktig for nasjonens økonomiske utvikling. Men Englands økonomiske suksess vil også avhenge av evnen til kommersialisering, evnen til å innovere i tjeneste sektoren og de såkalte kreative næringer. Dette krever at det satses på en rekke områder fra design til organisasjonsutvikling.

Hovedmålet for indeksen er å gi en vesentlig bredere basis for regjeringens politikkutforming. Det viktigste i indeksen er følgelig å måle de årlige investeringer i innovasjon og betydningen dette har for økonomisk vekst og produktivitet. For det andre er indeksen et verktøy for å gi en bedre forståelse av innovasjon og avspeile de forskjellige måter innovasjon finner sted på i bedriftene. For det tredje får man et mål på klimaet for innovasjon samt hvor det kan forbedres. På sikt ønsker man også å måle innovasjon innen offentlig sektor.

Arbeidet med den nye indeksen har tatt nesten to år. Pilotutgaven som nylig ble lansert viser at den private sektor i England investerte mer i innovasjon enn mange sammenlignbare land. Indeksen deler innovasjon inn i syv ulike elementer.

Rasmus Falck - Mangeårig entreprenørskaps og “business angels” misjonær i NHO.

Design
Investeringer i design har av enkelte samfunnsøkonomer blitt beskrevet som ikke vitenskapelig FoU. Design kan være et kritisk element i innovasjonsprosessen i det den spiller en viktig rolle i utviklingen av et nytt produkt eller tjeneste. Denne kategorien inkluderer også investeringer i nye tjenester og finansielle produkter.

Organisasjonsutvikling
Organisasjonsmessige forbedring gir økt effektivitet. Investeringer i denne type kunnskap er kritisk for fortsatt å være konkurransekraftig samt være i stand til å utnytte innovative ideer kommersielt.

Opplæring
I følge indeksen er investeringer i arbeidsstyrken den enkelt faktor som gir størst uttelling for innovasjon. Slike investeringer er kritiske for en bedrifts innovative kapasitet. Dette er særlig viktig for tjeneste innovasjon.

Software
Investeringer i utvikling av software og databaser gir verdifulle aktiva.

Markedsundersøkelser
Dette er helt grunnleggende for innovasjon. Å identifisere markedspotensialer for produkter påviser den fremtidige etterspørsel. Kategorien inneholder også investeringer i merkevarebygging i forbindelse med produktlansering. Begge er strategiske elementer i innovasjonsprosessen.

Annet
Investeringer i ny kunnskap i forbindelse med utnyttelse av råvare ressurser og ideer som kan rettslig beskyttes fører begge til aktiva som bedriften kan utnytte kommersielt. Disse er ofte kapitalisert i regnskapet. Dette er for øvrig den minst betydningsfulle kategori i indeksen.

I følge den nye indeksen skyldes 2/3 av produktivitetsveksten i privat sektor i årene 2000 til 2007 innovasjon. Det er stor sammenheng mellom vekst og innovasjon. Dette ser ut til å gjelde de fleste bransjer. Det kan se ut som om Storbritannia har et gjennomsnittlig innovasjonsklima. Det kan imidlertid tyde på at man er noe dårligere innen områdene tilgang på finansiering, offentlige innkjøp som stimulerer til innovasjon og ferdigheter innen innovasjon.

Også vi har behov for en målestokk som måler det som er viktig i ulike sektorer og der dagens skjulte innovasjon er viktigere enn vitenskapelig basert innovasjon.

Ikke minst må vi måle det som er viktig for nettopp vår spesielle økonomi slik at våre politikere får bedre data å styre etter. Kanskje kan britenes nye indeks vise vei?

Dalen har hatt stor glede av entreprenørskapsånden til de mange som har strømmet til fra hele USA, men også fra resten av verden. Innvandrerne har bidratt

Silicon Valley HQ - Redwood City, California

til innovasjon og skapt nye jobber. En region som tiltrekker seg internasjonale talenter øker også sannsynligheten for å utnytte muligheten for nærmere integrering med andre innovative regioner. Resultatet er økt global konkurranseevne.

Til tross for stigende arbeidsløshet de to siste måneder i fjor har man opplevd en vekst i sysselsettingen innen de såkalte grønne industrier. Å føre statistikk over jobber som forsvinner og jobber som skapes er en viktig målestokk for den økonomiske helsetilstand. I løpet av konjunktursykelen kan endringer i arbeidsplasser være syklisk. Det kan imidlertid også finne sted permanente forandringer som er et utrykk for at den bransjemessige miks er i forandring.

I Silicon Valley arbeider man innen seks hovedområder; informasjon, produkter og tjenester, life science, kommunal & lokal infrastruktur, innovasjon & spesialiserte tjenester, annen produksjon og forretningsmessig infrastruktur. 57 prosent arbeider innen disse områdene. Den regionale og lokale infrastruktur legger grunnlaget for regionens økonomiske utvikling og omfatter helsetjenester, utdanning, butikker, transport, offentlig administrasjon og andre lokale tjenester.

Ren teknologi

Dalen er en ”hot-bed” for ren teknologi. Bedrifter som bidrar med produkter og tjenester som konserverer ressurser og reduserer forurensningen har økt med 29 prosent de siste tre år. Her snakker vi om nyeste teknologi på områder som fornybar energi, energi ledelse, så vel som lavteknologi gjenbruks tjenester. Energi jobber representerer den største prosentandel av alle grønne jobber. Mange av dem er innen installasjon av solceller. Nye jobber har siden 2005 i stor grad funnet sted i grønne bygninger, transport og avanserte materialer.

Innovasjon er driveren i Silicon Valley. Det innebærer ikke bare ny teknologi, men også bedre prosesser og forretnings modeller. Evnen til å generere nye ideer, produkter og prosesser er en viktig kilde for regional konkurranseevne. Venture investeringer over tid gir et spennende bilde av i hvilken retning det går. Etter en jevn økning siden 2005 falt de totale venture kapital investeringer med 7 prosent i fjor. 29 prosent av de totale venture investeringer i USA finner  sted i Silicon Valley. I motsetning til fallet i totalinvesteringene økte investeringene i ren teknologi med 94 prosent i fjor.

I en kunnskapsbasert økonomi er en regions fremtidige suksess i stor grad avhengig av i hvilken grad barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole forbereder elevene for høyere utdanning. Det er stor sannsynlighet for at ”high school drop-outs” ender som arbeidsløse eller tjener mindre når de får arbeid. 85 prosent av ungdommen fullfører nå videregående skole. Det er imidlertid store variasjoner avhengig av etnisk bakgrunn. 78 prosent av de som fullførte 8. klasse med matematikk på avansert nivå hadde gode resultater.

Dette i følge Silicon Valley Index som har vært utarbeidet årlig siden 1995. Her er ikke bare økonomiske forhold med. Indexen måler regionens tilstand innen fem ulike områder som; talentflyt og mangfold, innovasjon, sysselsetting og inntekter, tidlig utdanning, kunst og kultur, helse og sikkerhet, miljø, bruk av landområder, bolig forhold og næringsbygg og tilslutt deltagelse i frivillige organisasjoner og offentlige inntekter.

Livslang læring

I år er det også utarbeidet en egen spesialrapport som omhandler de fundamentale økonomiske forandringer som finner sted i Silicon Valley og betydningen for nærmiljøet. Særlig i forbindelse med dagens økonomiske klima forventes det at temaet vil bli diskutert i tiden fremover.

Konklusjonen er at det må utvikles politikk for å hjelpe bedriftene og utdanningsinstitusjonene til å lære, tilpasse seg, og omorganisere for fortsatt å beholde en blomstrende dal enten det gjelder som et sted å leve eller arbeide i en global tid. Kostnadene ved ikke å gjøre noe vil underminere regionens kapasitet til å innovere og derved den generelle konkurranseevne, og med det den økonomiske vekst og livskvalitet.

Dalen er ikke forbredt på å møte det forventede behov for arbeidskraft i 2016. Man fremskaffer ikke tilstrekkelig med talenter. Det vil ikke la seg gjøre å fylle jobbene med import av arbeidskraft fra andre delstater eller fra utlandet.

Den økende mismatch mellom jobber og ferdigheter vil resultere i en polarisering der det begrensede utbud av høyt kvalifiserte medarbeidere vil kreve ekstra høye lønninger og overskuddet av ufaglært arbeidskraft vil oppleve fallende lønninger. Silicon Valley trenger derfor et robust system for videreutvikling av arbeidsstyrken. Man må også få på plass et sikkerhetsnett som støtter voksne arbeidstageres videreopplæring og overgang til nye typer utfordringer i tillegg til å bedre utdanningen av dagens ungdom.

Økonomien er i endring. Politikkutformerne må evaluere hvor godt dagens politikk er tilpasset morgendagens utfordringer.